Alexander von Zemlinsky |
komponister

Alexander von Zemlinsky |

Alexander von Zemlinsky

Fødselsdato
14.10.1871
Dødsdato
15.03.1942
Yrke
komponist, dirigent
Land
Østerrike

Alexander von Zemlinsky |

Østerriksk dirigent og komponist. Pol etter nasjonalitet. I 1884-89 studerte han ved konservatoriet i Wien hos A. Door (piano), F. Krenn (harmoni og kontrapunkt), R. og JN Fuksov (komposisjon). I 1900-03 var han dirigent ved Karlsteater i Wien.

Vennlige forhold knyttet Zemlinsky til A. Schoenberg, som i likhet med EV Korngold var hans elev. I 1904 organiserte Zemlinsky og Schoenberg "Komponistforeningen" i Wien for å fremme musikken til moderne komponister.

I 1904-07 var han den første dirigenten for Volksoperen i Wien. I 1907-08 var han dirigent for Wiener Hofopera. I 1911-27 ledet han Det nye tyske teatret i Praha. Fra 1920 underviste han i komposisjon ved det tyske musikkakademiet samme sted (i 1920 og 1926 var han rektor). I 1927-33 var han dirigent ved Kroll-operaen i Berlin, i 1930-33 – ved Statsoperaen og lærer ved Høyere musikkskole samme sted. I 1928 og på 30-tallet. turnerte i USSR. I 1933 vendte han tilbake til Wien. Fra 1938 bodde han i USA.

Som komponist viste han seg tydeligst i operasjangeren. Zemlinskys verk ble påvirket av R. Strauss, F. Schreker, G. Mahler. Komponistens musikalske stil er preget av intens emosjonell tone og harmonisk sofistikert.

Yu. V. Kreinina


Komposisjoner:

operaer – Zarema (basert på stykket av R. Gottshall “Rose of the Kaukasus”, 1897, München), Det var en gang (Es war einmal, 1900, Wien), Magic Gorge (Der Traumgörge, 1906), De blir møtt av klær (Kleider machen Leute, basert på novellen G. Keller, 1910, Wien; 2. utgave 1922, Praha), den florentinske tragedien (Eine florentinische Tragödie, basert på skuespillet med samme navn av O. Wilde, 1917, Stuttgart) , det tragiske eventyret Dverg (Der Zwerg, basert på eventyret «Birthday Infanta Wilde, 1922, Köln), Chalk Circle (Der Kreidekreis, 1933, Zürich), Kong Kandol (König Kandaules, av A. Gide, ca. 1934, ikke ferdig); ballett Hjerte av glass (Das gläserne Herz, basert på Tidens triumf av X. Hofmannsthal, 1904); for orkester – 2 symfonier (1891, 1896?), symphonietta (1934), komisk ouverture til Ofterdingen-ringen (1895), suite (1895), fantasy Den lille havfruen (Die Seejungfrau, etter HK Andersen, 1905); arbeider for solister, kor og orkester; kammerinstrumentalensembler; pianomusikk; sanger.

Legg igjen en kommentar