Flagolet |
Musikkvilkår

Flagolet |

Ordbokkategorier
termer og begreper, musikkinstrumenter

Flagolet (Fransk flageolet, forkortet fra gammelfransk flageol – fløyte; engelsk flageolet, italiensk flagioletto, tysk Flageolett).

1) Messingmusikk. verktøy. En slekt av blokkflate av liten størrelse. Forløperen til piccoloen. Enheten er nær fløyten. Designet av den franske mesteren V. Juvigny i Paris ca. 1581. Den hadde et nebbformet hode og en fløyteanordning, 4 hull foran og 2 på baksiden av røret med en sylindrisk. kanal. Bygg inn F eller i G, sjeldnere i As, område d1 – c3 (eis1 – d3) i notasjon; i gyldig lyd – høyere ved undecima, duodecima eller terdecima. Lyden er stille, mild, ringende. Applied Ch. arr. å fremføre dans. musikk i amatørmusikkproduksjon; ofte dekorert med innlegg. På 17-tallet var det spesielt vanlig i England. Under tittelen "flauto piccolo", "flauto", "piffero" ble den brukt av JS Bach (kantater nr. 96, ca. 1740, og nr. 103, ca. 1735), GF Handel (opera "Rinaldo", 1711 , oratoriet Acis og Galatea, 1708), KV Gluck (operaen An Unforeseen Meeting, or the Pilgrims from Mecca, 1764) og WA ​​Mozart (singspielet The Abduction from the Seaglio, 1782). I kon. 18-tallet dukket det opp en forbedret F. med 6 hull på forsiden av røret og ett på baksiden, også med ventiler – opp til 6, vanligvis med to (ett for es1, det andre for gis3); ved 18-årsskiftet – tidlig. 19-tallet i symf. og operaorkestre ble den brukt av mange. komponister. I London i 1800-20 laget håndverkerne W. Bainbridge og Wood og såkalte. dobbel (noen ganger trippel) f. med et vanlig nebbformet hode av elfenben eller pæretre. Det var såkalte. avian P. – Fransk et instrument for undervisning av sangfugler.

2) Fløyteregisteret til orgelet (2′ og 1′) og harmoniumet er en lys, gjennomtrengende diskantstemme.

Referanser: Levin S., Blåseinstrumenter i musikkkulturens historie, M., 1973, s. 24, 64, 78, 130; Mersenne M., Harmonie universelle, P., 1636, id. (faksimile red.), introd. par Fr. Lesure, t. 1-3, P., 1963; Gevaert P., Traité générale d'instrumentation, Gand, 1863 og tillegg – Nouveau traité d'instrumentation, P.-Brux., 1866 (russisk oversettelse – Ny instrumenteringskurs, M., 1901, 1885, s. 1892-1913) .

AA Rozenberg

Legg igjen en kommentar