Enkle og sammensatte intervaller
Innhold
Det er bare 15 intervaller i musikk. Åtte av dem (fra prima til oktav) kalles enkle, de finnes oftest i musikalske skuespill og sanger. De resterende syv er sammensatte intervaller. De er sammensatte fordi de så å si er sammensatt av to enkle intervaller – en oktav og et annet intervall, som legges til denne oktaven.
Vi har allerede snakket mye om enkle intervaller før, og i dag skal vi ta for oss andre halvdel av intervallene, som de fleste elever ved musikkskoler ikke vet om eller rett og slett glemmer om deres eksistens.
Navn på sammensatte intervaller
Sammensatte intervaller, akkurat som enkle, er merket med tall (fra 9 til 15) og tall på latin brukes også for navnene deres:
9 – nona (intervall på 9 trinn) 10 – desima (10 trinn) 11 – undecima (11 trinn) 12 - duodecyma (12 trinn) 13 – terzdecima (13 trinn) 14 – quarterdecima (14 trinn) 15 – quintdecima (15 trinn)
Ethvert intervall har en kvantitativ og kvalitativ verdi. Og i dette tilfellet viser den numeriske betegnelsen dekningen av intervallet, det vil si antall trinn som må overføres fra den nedre lyden til den øvre. På grunn av den kvalitative verdien er intervallene delt inn i ren, liten, stor, forstørret og redusert. Og dette gjelder også fullt ut sammensatte intervaller.
Hva er sammensatte intervaller?
Sammensatte intervaller er alltid bredere enn en oktav, så det første elementet er en ren oktav. Et enkelt intervall fra et sekund til en annen oktav er bygget på toppen av den. Hva er resultatet?
Nona (9) er en oktav + sekund (8+2). Og siden et sekund kan være lite eller stort, kommer nona også i varianter. For eksempel: DO-RE (alt gjennom oktaven) er en stor nona, siden vi la til en stor sekund til den rene oktaven, og tonene henholdsvis DO og D-FLAT danner en liten nona. Her er eksempler på store og små nons fra forskjellige lyder:
til barn (10) er en oktav og en tredje (8 + 3). Decima kan også være stor og liten, avhengig av hvilken tredjedel som ble lagt til oktaven. For eksempel: RE-FA – liten desima, RE og FA-SHARP – stor. Eksempler på forskjellige desimer bygget fra alle de grunnleggende lydene:
Undecima(11) er en oktav + quart (8 + 4). Kvarten er oftest ren, så undecimaen er også ren. Om ønskelig kan du selvfølgelig lage både redusert og forstørret undecima. For eksempel: DO-FA – ren, DO og FA-SHARP – økt, DO og F-FLAT – redusert undecima. Eksempler på ren undecime fra alle "hvite nøkler":
Duodecima (12) er en oktav + kvint (8 + 5). Duodecymes er ofte rene. Eksempler:
Tercdecima (13) er en oktav + sjette (8 + 6). Siden sjettedeler finnes store og små, er terdesimaltall nøyaktig det samme. For eksempel: RE-SI er en stor tredje desimal, og MI-DO er en liten. Flere eksempler:
Quartdecima (14) er en oktav og en syvende (8 + 7). På samme måte er det store og små. I de musikalske eksemplene, for enkelhets skyld, måtte den lavere stemmen skrives i bassnøkkelen:
Quintdecima (15) – dette er to oktaver, en oktav + en oktav til (8 + 8). eksempler:
Og vi vil vise enda et musikalsk eksempel: vi vil samle alle sammensatte intervaller bygget fra notene DO og PE i det. Det vil tydelig sees hvordan med en økning i antallet av intervallet, utvides selve intervallet gradvis, og lydene gradvis beveger seg bort fra hverandre.
Sammensatt intervalltabell
For større klarhet, la oss kompilere en tabell med sammensatte intervaller, der det tydelig vil sees hva deres varianter er mulige, hvordan de er dannet og hvordan de er utpekt.
Intervall | sammensetning | Typer | notasjon |
Nona | oktav + sekund | liten | m.9 |
flott | p.9 | ||
tiende | oktav + tredje | liten | m.10 |
flott | p.10 | ||
ellevte | oktav + kvart | nett | del 11 |
duodecima | oktav + femte | nett | del 12 |
terdecima | oktav + sjette | liten | m.13 |
flott | p.13 | ||
kvartetter | oktav + syvende | liten | m.14 |
flott | p.14 | ||
quintdecima | oktav + oktav | nett | del 15 |
Sammensatte intervaller på piano
Når du lærer, er det nyttig ikke bare å bygge intervaller i noter, men også å spille på piano. Som en øvelse, spill de sammensatte intervallene fra tonen C på pianoet og lytt til hvordan de høres ut. Du kan fortsatt spille uten å fremheve variantene, det viktigste er å huske navnene og selve konstruksjonsprinsippet.
Vel, hvordan? Har det? Hvis ja, så flott! I de neste utgavene vil vi snakke om hvordan harmoniske og melodiske intervaller er forskjellige og hvordan man kan skille dem på gehør. For ikke å gå glipp av noe, bli med i vår Facebook-gruppe.