Major skala
Musikkteori

Major skala

Hvordan lage en viss rekke lyder som kan gjøre musikk lett, gledelig?

Det er et bredt utvalg av moduser i musikk. På gehør er det lett å skille russiske tekster fra georgiske sanger, orientalsk musikk fra vestlige osv. En slik forskjell i melodier, deres stemninger, skyldes modusen som brukes. Dur- og mollmodusene er de mest brukte. I dette kapittelet skal vi se på durskalaen.

større skala

fret , stabile lyder som danner en stor triade, kalles større . La oss forklare med en gang. En treklang er allerede en akkord, vi vil snakke om den litt senere, men foreløpig mener vi med en treklang 3 lyder, tatt enten samtidig eller sekvensielt. En stor triade dannes av lyder, intervallene mellom disse er tredjedeler. Mellom den nedre lyden og den midterste er en større terts (2 toner); mellom den midtre og øvre lyden – en liten tredjedel (1.5 toner). Hovedtriadeeksempel:

Major triade

Figur 1. Major triade

En dur-triade med en tonic i bunnen kalles en tonic-triade.

Durskalaen består av syv lyder, som representerer en viss sekvens av store og små sekunder. La oss betegne den store sekundet som "b.2", og den mindre sekundet som "m.2". Da kan durskalaen representeres som følger: b.2, b.2, m.2, b.2, b.2, b.2, m.2. Rekkefølgen av lyder med et slikt arrangement av trinn kalles den naturlige durskalaen, og modusen kalles naturlig dur. Generelt kalles skalaen det ordnede arrangementet av lydene til modusen i høyden (fra tonic til tonic). Lydene som utgjør skalaen kalles trinn. Skalertrinn er angitt med romertall. Ikke forveksle med trinnene på skalaen - de har ingen betegnelser. Figuren nedenfor viser de nummererte trinnene i durskalaen.

Store skritt

Figur 2. Hovedskala-trinn

Trinnene har ikke bare en digital betegnelse, men også en uavhengig navngivning:

  1. Trinn I: tonic (T);
  2. Trinn II: synkende introduksjonslyd;
  3. Trinn III: mediant (midt);
  4. Stadium IV: subdominant (S);
  5. Trinn V: dominant (D);
  6. Trinn VI: submediant (nedre mediant);
  7. Stage VII: stigende introduksjonslyd.

Stadiene I, IV og V kalles hovedstadiene. Resten av trinnene er sekundære. Introduksjonslyder graviterer mot tonic (strebe etter oppløsning).

Trinn I, III og V er stabile, de danner en tonisk triade.

Kort om det viktigste

Så, hovedmodusen er modusen, der sekvensen av lyder danner følgende sekvens: b.2, b.2, m.2, b.2, b.2, b.2, m.2. La oss huske igjen: b.2 – en dur sekund, representerer en hel tone: m.2 – en moll sekund, representerer en halvtone. Sekvensen av lyder av en dur skala er vist i figuren:

Naturlige durskalaintervaller

Figur 3. Naturlige durskalaintervaller

Figuren indikerer:

  • b.2 – dur sekund (heltone);
  • m.2 – liten sekund (halvtone);
  • 1 indikerer en hel tone. Kanskje dette gjør diagrammet lettere å lese;
  • 0.5 er en halvtone.

Resultater

Vi ble kjent med konseptet "modus", analyserte hovedmodusen i detalj. Av alle navnene på trinnene vil vi oftest bruke de viktigste, så deres navn og plassering må huskes.

Legg igjen en kommentar